Menu

ET LEDD I FRIGJØRINGEN FRA SVERIGE..

Av Rolf Barry-Berg juni 2020

ET STADIG MER NASJONALISTISK BAKTEPPE

Norge hadde sterke nasjonalistiske strømninger spesielt fra midten av 1800-tallet. Vi kjenner til både de nasjonalromantiske trekk i malerkunsten, de litterære kraftverk fra de Fire Store (Jonas Lie, Bj.Bjørnson, Henr Ibsen og Alex Kielland), og ikke minst hvordan Norge utviklet seg som den fremste nasjon for oppdagelser i arktiske miljøer. Nasjonalismen blomstret.Alt dette bidro til at forholdet til Sverige ble stadig verre- og slik sett var vel alle disse kulturelle bidragene virkemidler i målet om løsrivelse fra Sverige.

MILITÆRE VIRKEMIDLER

Som alltid er våpen et mer kraftfullt virkemiddel enn ideologi og romantikk alene, noe som også nordmenn hadde erfart over flere hundre år – spesielt i krig mot Sverige. Rent politisk var det derfor godt grunnlag for å ruste opp forsvaret mot slutten av 1800-tallet. Og andre fiender enn Sverige hadde man vanskelig for å påvise- kanskje med unntak av Finland som hadde visse interesser mot Østfinnmark. Overfor Sverige diktet man opp trusel fra kontinentet- spesielt Tyskland. Noe annet var vel neppe mulig.

Norge greide å stable på bena et relativt kraftig forsvar i denne perioden. Relativt sett har forsvaret aldri vært sterkere, og man hadde kjøpt inn helt moderne utstyr- både personlig utrustning og tyngre våpen. Dette siste som et resultat av den rivende tekniske utvikling på kontinentet spesielt i perioden fra ca 1860 hvor bl a samling av Tyskland var drivende faktor sammen med teknologiske nyvinninger overalt.Den nevnte eksplosive militære utvikling på kontinenetet medførte også utvikling i ingeniørkunsten relatert til befestninger. Det å skaffe seg kraftg passiv beskyttelse mot de stadig tyngre våpen var en ren nødvendighet.En konsekvens var at den gamle måten å forsvare seg på- punktforsvar (bygdeborger, pallisader - Festningsåsen) ble utviklet til å benytte armert betong og kamuflasje.Det norske Ingeniørvåpenet fikk en ny faglinje: Fortifikasjon.

Som ett av flere fort ble også Urskog Fort – eller Dingsrudplatået Befestning, anlagt etter de siste militære tekniske nyvinninger- båre aktivt mht våpen og passivt som fortifikasjon.Utbyggingen foregikk 1901-1903 under ledelse av ingeniørkapteinMichael Strøm Lie- sønn av forfatteren Jonas Lie og senere onkel til nazisten Jonas Lie. Kaptein Michael Lie var en dyktig offiser og en hedret diplomat for Norge.

FORTETS STRATEGISKE BETYDNING

Fortet var sterkt befestet med bl a minst 4 stk 10,5 cm kanoner som kunne skyte minst til Bjørkelangen, samt inntil 11 stk mindre lettere feltartilleri med rekkevidde 3-4 km. For øvrig nok til å dekke den nyanlagte jernbanen som ble ansett for å ha en viss strategisk verdi som transportakse- for begge parter.Det var nærmere 200 soldater som betjente fortet. I tillegg samvirket det med fremskutte avdelinger ved Rømskog og Vestmarka. Man hadde moderne mitraljøser som ga et svært kraftig nærforsvar. Bakfra var man derimot svak.

Beliggenhetsmessig var plasseringen av fortet kontroversiell. Fagmilitært ble fortet ansett som liggende for isolert, noe som selv i dag anses som en svakhet. Reelt sett måtte en regne med at fortet ville bli avskåret og etter hvert nedkjempet. Oppdraget var derfor tydelig å sinke fienden så lenge som mulig. Tradisjonelt hadde jo svenskene kommet inn over Høland/Aurskogtrakten på krigsfot i flere hundre år, så tanken om enpropp ved Lier var godt begrunnet.

Hovedforsvarslinjen var imidlertid Glommalinjen, dvs utbyggede festninger langs Glomma mellom Kongsvinger og Ørje- støttet av styrker vest for vassdraget. Flere anlegg ble derfor utbygget på 1890-tallet, hvorav Ørjefortene av svenskene ble ansett som de farligste.Urskog fort var en del av et fremskutt forsinkelsesforsvar, sammen med bl a Høgås Fort (for de fleste ukjent i dag- dessverre..) og Fet skanse/batteri.

HVORDAN GIKK DET- OG HVORDAN VILLE FORTET HATT BETYDNING SENERE ETTER 1905?

Som kjent gikk unionsoppløsningen fredelig for seg- tross alt og fortet ble demolert 1906 iht Karlstadavtalen. Sett i ettertid var dette særlig neppe noe tap for Norge, da verden allerede 1914 opplevde ragnarokket 1.verdenskrig som allerede i løpet av kort tid hadde medført våpenteknisk utvikling som ville beseglet fortets skjebne på få minutter, ikke minst pga de nye våpen: Bomber fra fly og langtrekkende tungt artilleri.

SVERIGES PLANER 1905

Sverige hadde høyst reelle angrepsplaner mot Norge i 1905, og kunne mobilisere ca 100000 mann for dette- men da ville det kunne bli som vinterkrig. Planen gikk ut på noe man aldri hadde gjort før:Hovedstyrken settes inn over Oslofjorden mot Tønsberg/Horten for å ta den norske flåten først og deretter gå mot Kristiania fra to kanter: Vestfold og fra Kongsvinger. Mot Aurskog/høland og videre for å krysse Glomma ble det knapt planlagt satt inn styrker . I dette scenario ville det vært ganske fredelig på fortet- avskåret og forbigått som man helt sikkert ville blitt.