Velkommen til Urskog Forts nettside
Besøk fortet i sommer
Les om fortets historie og ta et besøk på Urskog fort i sommer. I 1905 var fortet besatt av blant annet 120 soldater fra Landstormskompaniet Nes og Urskog-Høland. Det var oppsatt med 8 kanoner og 2 mitraljøser. Som vi kjenner til ble det ingen trefninger med svenskene i forbindelse med unionsoppløsningen.
Søndag 19. august 2018 korpskonsert på fortet. Omvisning og servering.
Utbedringer ved fortets peisestue og kommandantbolig
I løpet av sommeren 2017 er kasernen pusset opp med blant annet nye puter til møblene. Peisestuen fremstår nå i en fin stand og kan leies ut til blant annet lag og foreninger.I kommandantboligen er det blitt vann av god kvalitet i kranene etter at det er blitt boret etter vann.
Utleie skjer ved henvendelse til Aurskog-Høland kommune, tlf.: 63 85 25 00.
Minnerik militærhistorisk tur til Sverige lørdag 3. september 2016
Denne gang var målet Ørjefortene og Karl 12s oppmarsjområde i Holmedal i Sverige for angrepene på Norge i 1716 og 1718.
En minibuss med 9 personer dro fra Bjørkelangen stasjon om morgenen 3 september i sol og vakkert vær, og sjåfør var Ragnar Heide som også sørget for medbragt kaffe og boller.
Første stopp ble Ørjefortene ved Ørje sentrum, og Nordre Fort ble grundig forklart av guiden Rolf Barry-Berg som både er tidligere offiser og spesialist på befestninger. Vi diskuterte hvilken rolle fortet hadde da det ble bygget like før 1905, og hvordan det kunne angripes av svenske tropper.
Fortet eies i dag av kommunen og informasjonstavlene er utarbeidet av Forsvarsbygg. Fortet består også av et mindre fort like sør for anlegget, og en kanonstilling lenger nord på vestsiden av Rødenessjøen. I alt var bemanningen i 1905 ca 1300 mann med et større antall kanoner og mitraljøser.
Vi diskuterte også sammenhengen av forsvarslinjen som fortsetter langs vassdraget mot Hemnes- og hvilken rolle Ørjefortene og Urskog fort spilte som fremskutte forsvarsanlegg foran Glommalinjen som var hovedforsvarslinjen i 1905.
Samtidig benyttet vi den oversiktlige plasseringen til å diskutere ferdselsårene fra Halden til Christiania som i lang tid gikk langs Haldenvassdraget mot Hemnes/Løken og videre til Fetsund. Spesielt om vinteren var dette raskeste vei.
Samtidig ble det diskutert om Basmo Skanse egentlig lå på feil sted, da den lå til siden for denne transportveien. Den kom da heller aldri i kamp.
Etter kaffepause på festningsmurene bar det ivei til lunch i Årjäng før vi dro tilbake til Holmedal og traff vår lokale guide Ingemar Lindgren som også er eier av Hajom Skans- en sentral liten festning i forbindelse med Karl 12 s angrep på Norge. Først var det orientering om Holmedal før og i dag, før vi besøkte ?Karl 12s Stuga? på prestegården like ved kirken. At Karl 12 aldri bodde i ?stugan? var for øvrig en interessant opplysning.
Derimot var Karl 12 svært aktiv både i 1716 og i perioden opp mot 1718 i Holmedal, da han valgte dette som oppmarsjområde begge gangene. Han benyttet også vassdragene som transportåre både sommer og vinter.
Foran angrepet i 1718 bygget han Hajom Skans som et befestet fremskutt forsyningslager. Kampene i 1716 hadde vist ham at han hadde strukket forsyningslinjene for langt, og en av grunnene til tilbaketoget 1716 var bl a mangel på ammunisjon, mat og tyngre våpen. Ingemar avsluttet en morsom og fyldig beretning om Hajom Skans oppå selve skansen, kombinert med kaffe og boller med mer til alle deltakerne.
Tilbakeveien gikk over Töcksfors og Ôstervallskog hvor Karl 12 også hadde angrepsveiene- og hvor nordmenn også brukte vassdraget for tømmertransport fra Mangen-vassdraget og ut i Stora Lee før det ble fraktet over land inn igjen i Haldenvassdraget ved Otteid. Det var for å forenkle bl a denne transportmåten at Sootkanalen senere ble bygget.
Deltakerne fikk derved oppleve de geografiske stedene for flere av aktivitetene som har berørt Aurskog-Hølandsområdet gjennom flere hundre år.