Svenske befestninger

Fortets venner ser mot Norge fra den svenske siden

Av Rolf Barry-Berg

7. september arrangerte Urskog Forts Venner en studietur til noen av de svenske befestningene som ligger nærmest Aurskog-Høland. Disse befestningene har vært involvert i kamper med Norge gjennom mange hundre år.

Samtidig ble besøkt befestningen – Skansen Hultet- som ble bygget som en del av den forreste forsvarslinje mot tysk invasjon fra Norge under siste krig. Her ble det diskutert mer moderne befestningsteknikk med føringer tilbake til prinsippene som Urskog Fort en gang ble bygget etter. Og konklusjonen er klar: En befestning som blir liggende alene for lenge, det vil si at den ikke har tropper som kan støtte den og/eller benytte seg av den som et støttepunkt, er dømt til å falle i fiendens hender. Slik ville det antakelig gått med Urskog fort også. Vi diskuterte også hvor lenge Urskog Fort ville vært moderne, tatt i betraktning våpenutviklingen under første verdenskrig. Urskog fort ville neppe greid seg lenge uten betydelige moderniseringer.

Turen fortsatte til to skanser fra 1600-tallet som vi kjører tett forbi hver gang vi skal på handletur til Sverige, noe som var en overraskelse for turdeltakerne. Visste du at det bak Rusta forretningsbygg i Charlottenberg ligger en skanse fra 1600-tallet som flere ganger er erobret av nordmennene? Eller at det litt lenger sør ved Bysjøn sto et berømt slag midtvinters hvor nordmennene ute på isen slo svenskene på retrett? Eller at Skillingmark er den bygd i Sverige nærmest oss som vi har brent og plyndret flest ganger? Og dersom du tror at norske soldater var "snille"- så tar du skammelig feil.

Og for å knytte turen til bautaen på Toverud i Aurskog. Under slaget som vi vel vant, var det nærmest ingen tap. Det var faktisk en ublodig affære også for svenskene, men de svenske soldatene led mye under krigen 1808-1089 og døde på egen mark i tusentall,av sykdom kalt "Fältsjukan". De ligger gravlagt ved flere av de stedene vi oftereiser forbi, noe som er ukjent for de fleste selv om krigsgravene er godt merket. Eller kanskje vår nærmeste historie med "Broderfolket" ikke er interessant lenger for den jamne mann?

Til slutt, for å pirre nysgjerrigheten til de som ikke var med: Vet du forbindelsen mellom "Revolver Harry", Astrid Lindgren og Jon Leirfall, eller for den saks skyld historien om "Revolver Harry "og nazi-sjefen Heinrich Fehlis datter? Alt sammen kan knyttes til stedene vi kjører forbi fra Bjørkelangen til Charlottenberg. Hvis ikke du visste alt dette, kan du kanskje angre på at du ikke ble med? Eller bli med neste gang?