MenuSvenske befestninger
Fortets venner ser mot Norge fra den svenske
siden
Av Rolf Barry-Berg
7. september arrangerte Urskog Forts Venner en studietur til noen
av de svenske befestningene som ligger nærmest Aurskog-Høland. Disse
befestningene har vært involvert i kamper med Norge gjennom mange hundre år.
Samtidig ble besøkt befestningen – Skansen Hultet- som ble bygget
som en del av den forreste forsvarslinje mot tysk invasjon fra Norge under
siste krig. Her ble det diskutert mer moderne befestningsteknikk med føringer
tilbake til prinsippene som Urskog Fort en gang ble bygget etter. Og
konklusjonen er klar: En befestning som blir liggende alene for lenge, det vil
si at den ikke har tropper som kan støtte den og/eller benytte seg av den som
et støttepunkt, er dømt til å falle i fiendens hender. Slik ville det antakelig
gått med Urskog fort også. Vi diskuterte også hvor lenge Urskog Fort ville vært
moderne, tatt i betraktning våpenutviklingen under første verdenskrig. Urskog
fort ville neppe greid seg lenge uten betydelige moderniseringer.
Turen fortsatte til to
skanser fra 1600-tallet som vi kjører tett forbi hver gang vi skal på handletur
til Sverige, noe som var en overraskelse for turdeltakerne. Visste du at det
bak Rusta forretningsbygg i Charlottenberg ligger en skanse fra 1600-tallet som
flere ganger er erobret av nordmennene? Eller at det litt lenger sør ved Bysjøn
sto et berømt slag midtvinters hvor nordmennene ute på isen slo svenskene på
retrett? Eller at Skillingmark er den bygd i Sverige nærmest oss som vi
har brent og plyndret flest ganger? Og dersom du tror at norske soldater
var "snille"- så tar du skammelig feil.
Og for å knytte turen til bautaen på Toverud i Aurskog. Under
slaget som vi vel vant, var det nærmest ingen tap. Det var faktisk en ublodig
affære også for svenskene, men de svenske soldatene led mye under krigen
1808-1089 og døde på egen mark i tusentall,av sykdom kalt
"Fältsjukan". De ligger gravlagt ved flere av de stedene vi
oftereiser forbi, noe som er ukjent for de fleste selv om krigsgravene er
godt merket. Eller kanskje vår nærmeste historie med "Broderfolket"
ikke er interessant lenger for den jamne mann?
Til slutt, for å pirre nysgjerrigheten til de som ikke var
med: Vet du forbindelsen mellom "Revolver Harry", Astrid
Lindgren og Jon Leirfall, eller for den saks skyld historien om "Revolver
Harry "og nazi-sjefen Heinrich Fehlis datter? Alt sammen kan knyttes til
stedene vi kjører forbi fra Bjørkelangen til Charlottenberg. Hvis ikke du visste alt dette, kan du kanskje angre på at du ikke
ble med? Eller bli med neste gang?